Slik sparer dere til bolig sammen

Å spare til bolig kan føles overveldende. Prisene er høye, egenkapitalkravet er stort, og det kan virke som målet hele tiden flytter seg.

Men samboere har også en stor fordel: dere er to. To inntekter. To muligheter til å spare. To personer som kan bidra til egenkapital. Og hvis dere lager en tydelig plan, kan veien til bolig bli både kortere og mer motiverende.

Samtidig er det viktig å gjøre det ryddig. Når to personer sparer sammen, bør dere vite hvem som sparer hva, hvordan pengene skal brukes, og hva som skjer hvis dere ikke ender med å kjøpe sammen likevel.

Start med å finne målet

Før dere begynner å spare, bør dere vite hva dere sparer til. Ikke bare «bolig en gang». Lag et konkret mål:

• Hvor vil dere kjøpe?
• Hva slags bolig ønsker dere?
• Hvor mye egenkapital trenger dere?
• Når ønsker dere å kjøpe?
• Hvor mye må dere spare hver måned?

Et konkret mål gir mer motivasjon. «Vi skal spare 800 000 kr innen sommeren 2028» føles mer håndfast enn «vi burde spare mer».

Maks ut BSU hvis dere kan

BSU er ofte det første unge boligkjøpere bør se på. For 2025 viser Skatteetaten at skattefradraget er 10 % av det du betaler inn på BSU, og satsoversikten viser at reglene må sjekkes for riktig inntektsår. Flere banker oppgir at maksimalt årlig sparebeløp er 27 500 kr, som gir 2 750 kr i skattefradrag ved full sparing.

Det betyr at hvis begge har BSU og oppfyller vilkårene, kan dere spare mye strukturert hver for dere. Viktig å huske:

• BSU står på hver person individuelt
• Pengene er bundet til boligformål
• Du må ha skattbar inntekt for å få fullt fradrag
• Reglene kan endre seg, så sjekk alltid oppdatert informasjon

Lag felles sparekonto for resten

Når BSU er fylt opp, eller hvis BSU ikke passer for dere, kan en felles sparekonto være nyttig. Dette kan være en egen konto for:

• Egenkapital
• Dokumentavgift
• Flyttekostnader
• Møbler
• Oppussing
• Buffer etter boligkjøp

Avtal et fast beløp som overføres rett etter lønn. Det bør skje automatisk, slik at dere slipper å vurdere det hver måned. For eksempel: Person A sparer 5 000 kr, Person B sparer 3 000 kr. Totalt sparer dere 8 000 kr i måneden, på ett år blir det 96 000 kr.

Hvis dere får feriepenger, skattepenger eller bonus, kan dere avtale at en del av dette også går til boligsparemålet.

Vurder fond hvis tidshorisonten er lang

Hvis dere skal kjøpe bolig om kort tid, er høyrentekonto ofte tryggere. Da vet dere at pengene er der når dere trenger dem.

Hvis dere derimot har fem år eller mer til boligkjøp, kan fond være aktuelt for deler av sparingen. Aksjefond har historisk gitt høyere forventet avkastning enn bankkonto, men verdien kan svinge mye underveis. Derfor bør dere ikke sette penger i fond hvis dere vet at dere trenger dem snart.

En enkel regel kan være:

• Under 2 år til kjøp: bankkonto
• 2–5 år: vurder lav risiko
• 5+ år: fond kan vurderes for deler av sparingen

Dette er ikke personlig økonomisk rådgivning, men et utgangspunkt for samtalen.

Avklar eierandeler tidlig

Dette er viktig. Hvis dere sparer ulikt, bør det vurderes om dere også skal eie ulikt.

Eksempel: Person A stiller med 500 000 kr i egenkapital. Person B stiller med 200 000 kr. Dere betaler lånet likt etter kjøp. Da kan det være uryddig å bare anta 50/50 eierskap uten å ha snakket om forskjellen.

Det finnes flere mulige løsninger:

• Dere eier 50/50, men skriver avtale om ulik egenkapital
• Dere eier etter faktisk innskudd
• Én låner privat av den andre
• Dere justerer eierandelene senere

Poenget er ikke hvilken løsning som er riktig for alle. Poenget er at dere må skrive det ned.

Ikke glem buffer

Mange sparer alt de har til egenkapital og glemmer at bolig også koster etter overtakelse. Når dere kjøper bolig, kan det komme mange ekstrautgifter:

• Flytting
• Møbler
• Hvitevarer
• Småoppussing
• Verktøy
• Forsikring
• Kommunale avgifter
• Høyere strømregning
• Uforutsette reparasjoner

Derfor bør dere ikke bruke absolutt alle sparepengene på egenkapital. Ha en buffer igjen, slik at første måned som boligeiere ikke starter med økonomisk stress.

Følg fremgangen sammen

Sparing blir mer motiverende når dere ser at det går fremover. Lag et tydelig sparemål: «Bolig: 1 000 000 kr innen juni 2028.» Del målet opp:

• Hvor mye trenger dere totalt?
• Hvor mye har dere spart nå?
• Hvor mye mangler?
• Hvor mye må dere spare per måned?
• Hva skjer hvis dere øker sparingen med 1 000 kr?

I Bokost kan dere følge sparemål sammen og se progresjonen underveis. Det gjør boligdrømmen mer konkret, og det blir lettere å holde motivasjonen oppe.

Den vanligste feilen

Den vanligste feilen er ikke å spare for lite. Det er å spare uten avtale. Hvis dere sparer sammen til bolig, bør dere avklare:

• Hvem eier pengene på felles sparekonto?
• Hva skjer hvis dere går fra hverandre?
• Hva skjer hvis én sparer mer?
• Skal beløpene påvirke eierandel?
• Skal dere ha samboerkontrakt før boligkjøp?

Det høres kanskje litt alvorlig ut, men det er mye bedre å avklare dette mens dere er enige.