Lag et felles budsjett som faktisk holder

De fleste budsjetter feiler ikke fordi folk er dårlige med penger. De feiler fordi budsjettet er for stramt, for detaljert eller for vanskelig å følge i en vanlig hverdag.

Et budsjett som krever at dere registrerer hver kaffekopp, hver banan og hver parkering, blir fort et prosjekt ingen orker å holde på med.

Et godt samboerbudsjett bør være enkelt nok til at dere faktisk bruker det, men tydelig nok til at dere ser hvor pengene går. Målet er ikke å kontrollere hverandre. Målet er å få oversikt.

Hvorfor samboere bør ha felles budsjett

Når man bor alene, har man ofte ganske god oversikt over egne utgifter. Når man bor sammen, blir økonomien mer flytende. Én handler middag. Den andre betaler strøm. Én kjøper vaskemiddel. Den andre legger ut for ny stekepanne. Plutselig er det vanskelig å vite hva dere faktisk bruker sammen.

Et felles budsjett hjelper dere med tre ting:

• Dere ser hva hjemmet koster
• Dere unngår at én betaler mer uten å merke det
• Dere kan spare mer målrettet

Det handler ikke om å leve kjipt. Det handler om å bruke pengene mer bevisst.

Steg 1: Kartlegg det faste

Start med alt som kommer hver måned. Dette er utgifter som ofte er enkle å finne i nettbanken:

• Husleie eller boliglån
• Felleskostnader
• Strøm
• Internett
• Forsikring
• Mobil
• Abonnementer
• Treningssenter
• Transport
• Studielån eller annen fast nedbetaling
• Faste sparetrekk

Dette er grunnmuren i budsjettet. Når dere vet hva som går ut automatisk, vet dere også hvor mye dere faktisk har igjen til mat, fritid og sparing. Et godt tips er å gå gjennom de siste tre månedene i nettbanken. Da får dere et mer realistisk bilde enn hvis dere bare gjetter.

Steg 2: Lag få og rause kategorier

Mange lager altfor detaljerte budsjetter. De har egne kategorier for kaffe, restaurant, snacks, dagligvarer, lunsj, take away, klær, hudpleie, interiør og diverse. Det kan fungere for noen, men for de fleste blir det for mye.

Start heller med få kategorier:

• Mat og dagligvarer
• Strøm og bolig
• Transport
• Fritid og restaurant
• Hjem og innbo
• Sparing
• Diverse

Sett beløp som er realistiske. Ikke lag et budsjett basert på den beste måneden dere noen gang har hatt. Lag et budsjett basert på hvordan dere faktisk lever. Hvis dere vanligvis bruker 8 000 kr på mat, ikke sett matbudsjettet til 5 000 kr bare fordi dere «burde klare det». Da kommer budsjettet til å sprekke, og dere mister motivasjonen.

Steg 3: Skill mellom felles og privat

Et samboerbudsjett bør ikke nødvendigvis inneholde alt begge bruker penger på. Noen ting er felles: mat, strøm, husleie, internett, ting til hjemmet, forsikring og felles sparing.

Andre ting kan være private: klær, frisør, hobbyer, gaver til egne venner, personlig trening og egne abonnementer. Det er lurt å være tydelig på hva som tilhører hvilken kategori. Da unngår dere diskusjoner som: «Skal dette egentlig være felles?»

Steg 4: Spar først, ikke sist

Mange tenker at de skal spare det som er igjen på slutten av måneden. Problemet er at det ofte ikke er noe igjen. Derfor fungerer det bedre å spare først.

Bestem et fast beløp som går til sparing rett etter lønn. Det kan være til buffer, bolig, ferie, møbler eller andre felles mål. Selv små beløp blir mye over tid:

• 500 kr i måneden blir 6 000 kr i året
• 1 500 kr i måneden blir 18 000 kr i året
• 3 000 kr i måneden blir 36 000 kr i året

Når sparingen skjer automatisk, slipper dere å ta valget på nytt hver måned.

Steg 5: Ha en buffer for uforutsette utgifter

Det kommer alltid noe. Vaskemaskinen ryker. Strømregningen blir høyere enn forventet. Bilen må på verksted. Dere trenger ny støvsuger. Noen får en tannlegeregning.

Derfor bør alle samboere ha en felles buffer hvis de har felles økonomiske forpliktelser. Bufferen trenger ikke være enorm i starten. Det viktigste er å begynne. Sett gjerne av et fast beløp hver måned til dere har en trygg sum.

Steg 6: Sjekk inn én gang i uken

Et budsjett fungerer best når dere følger litt med underveis. Dere trenger ikke ha et langt økonomimøte. Fem minutter på søndag holder ofte. Gå gjennom:

• Hvor mye har vi brukt på mat?
• Er strømregningen høyere enn ventet?
• Har vi kjøpt noe til hjemmet?
• Ligger vi foran eller bak budsjettet?
• Må vi justere resten av måneden?

Det er mye lettere å justere på dag 12 enn på dag 28.

Steg 7: Juster uten skyldfølelse

Hvis budsjettet sprekker, betyr ikke det at dere har mislyktes. Det betyr bare at budsjettet trenger justering. Hvis matbudsjettet ryker to måneder på rad, er det sannsynligvis for lavt. Hvis restaurantposten alltid blir høyere enn planlagt, må dere enten øke posten eller avtale å spise ute sjeldnere. Et budsjett skal ikke være en straff. Det skal være et verktøy.

Et enkelt eksempel

La oss si at dere har 55 000 kr utbetalt til sammen. Faste fellesutgifter:

• Husleie: 16 000 kr
• Strøm: 1 500 kr
• Internett: 600 kr
• Forsikring: 400 kr
• Mat: 7 000 kr
• Transport: 2 500 kr
• Felles sparing: 5 000 kr
• Diverse hjem: 2 000 kr

Totalt: 35 000 kr. Da har dere 20 000 kr igjen til privat forbruk, individuell sparing og andre ting. Allerede der har dere mye bedre oversikt enn om alt bare flyter.

Bokost-tipset

I Bokost kan dere samle fellesutgifter, budsjett og sparemål på ett sted. Da ser dere ikke bare hva dere planla å bruke, men også hva dere faktisk bruker. Det gjør budsjettet mer levende, og mye lettere å følge.